I dag er jeg meget stolt av meg selv! Jeg (og kneet mitt) har klart å gjennomføre et 4x4 intervallprogram, hvor jeg jogget i 8 km i timen de 2 første intervallene. Før jeg avsluttet sterkt med 10 km i timen (vel og merke kun i et lite minutt, men det er fremgang). 

Jeg kan også informere om at jeg sprakk så det sang etter i går. Da jeg kom hjem for dagen, la jeg meg til å sov, da det rett og slett ikke var mer energi igjen i kroppen. Og jeg drømte om smågodt og sjokolade i store dimensjoner. Så jeg trenger vel egentlig ikke si hvor sugen jeg var på gotteri når jeg våknet. 

Så jeg tenkte nå er det på tide med mat, gikk til kjøleskapet og det første som møter meg er en sjokoladekake. Plutselig ble jeg et svakt svakt menneske og kunne ikke motstå fristelsen. 

Da jeg skulle gå på vekta i morges var jeg nervøs for hvilken effekt dette hadde hatt på vekta mi. Men til min store overraskelse hadde det ikke utgjort noe som helst. 

Jeg veier nå 104,2 kg og har gått ned 11,5 kg. 

Og det merkes ikke bare på treninga, men på alt egentlig. Da jeg var ute på byen i helga kom det sjekkereplikker (av det ymse slaget) i et sett. Morsomt å føle seg skikkelig lekker av og til. 

Noen av vennene mine synes jeg skal slutte å gå ned mer nå. Men det er vel fordi de er vandt til å se meg som en "full figure girl". Jeg ser meg ikke helt fornøyd ennå. 

Har funnet ut at trivselsvekta mi er ca 80 kg. Og det er det store målet. Da tror jeg at jeg sier meg fornøyd, og håper kneet mitt er enig med meg. 

Til de av dere som går på lavkarbo å leser bloggen min forresten vil jeg bare understreke hvor viktig det er å ta vitamintilskudd når man går på dietten. En venninne av meg begynte (mest som et solidaritets tiltak tror jeg) på lavkarbo. Men hun ble så slapp og slet mye med hodepine. Helt til jeg tvang henne til å kjøpe seg vitaminer. 

Nå er hun er drøm å være sammen med! Og har gått ned mer enn nok! FLINKA!